Welcome to Egypt

Så var vi allerede ferdige med Kairo, og vel framme i Dahab etter 9 timer på buss under Suezkanalen og rundt Sinai.

I Kairo fikk vi sett pyramider, gravkammer, mumier, sarkofager, gullmasker og statuer i hopetall. Vi hadde en veldig fin tur til pyramidene og til Sakara i forgårs. Med egen sjåfør hele dagen kunne vi ta oss god tid til å rusle omkring, og vi er nå foreviget på tallrike fotografier sammen med egyptisk ungdom på skoletur. Overalt blir vi ønsket velkommen, «Welcome to Egypt» høres nesten oftere enn «bakshish», og det er faktisk ganske rørende at vanlige folk viser oss oppmerksomhet og tydelig gir uttrykk for at de er glade for at vi er her. Vi er ikke dumme! I en del tilfeller kan nok «Welcome to Egypt» og «bakshish» være to sider av samme sak, men det er en trøst at dette ikke er noe som bare gjelder for turister. Flere ganger på turen til pyramidene ble sjåføren vår hjertelig mottatt av en eller annen offisielt utseeende person, som hilste og slo av en prat. «Hmmm...kanskje er dette hjemtraktene til sjåføren vår?», tenker vi... eller «Kanskje han er her veldig ofte med turister?». Men da en av fyrene fikk med seg en seddel for å få den vekslet, sukket sjåføren og sa at sånn er det i Egypt. Alle skal ha tips – hele tiden og for ingenting. Men som sagt, vi føler oss velkomne og alle er veldig hyggelige mot oss.

Middagene i Kairo har vært av det enkle slaget. En kveld fant vi fram til en liten plass med flere gatekjøkken og mange bord utenfor på plassen. Maten i de forskjellige bodene så veldig god ut, men som analfabet er det ikke så lett å orientere seg. Etter å ha ventet en stund på en eller annen slags service som tydeligvis ikke eksisterte, tok jeg sjansen og henvendte meg til den lille familien som satt ved bordet ved siden av oss, og ja – den unge faren snakket engelsk, og han var bare glad for å kunne hjelpe. Ikke bare leste han opp menyen for oss, han tok også ansvar for at betalingen ble riktig, og dette var antakelig første gang vi ikke betalte turistpris for et måltid i Egypt. Da jeg sa vi også ønsket en flaske vann, forklarte han at det måtte vi kjøpe i en annen bod. Vi takket vår gode hjelper, som straks forsvant. Han og familien var tydeligvis ferdige med måltidet og i ferd med å forlate stedet. Men plutselig var han der igjen, og med et kontant «Welcome to Egypt» plasserte han en flaske vann på bordet vårt før han forsvant. Så vi er ikke i tvil om at vi faktisk er velkomne i Egypt!