søndag 25. november 2012

Lady Elliot Island


Vi kan like gjerne innrømme det med en gang: Lady Elliot Island er ikke noen øde øy! Vi trodde kanskje det ville føles sånn, ettersom den lille koralløya ligger 8 mil fra land og uten nære naboer, men det gjorde ikke det. Lady Elliot Island (LEI) er derimot et lite paradis for mennesker, fugler, havskilpadder og alle fiskene som lever på revet som omkranser øya. LEI er på ca 45 mål (0.45 kvadratkilometer) og er den sørligste i det store australske barriererevet.


Vi reiste ut fra Hervey bay, hvor vi hadde tilbragt en natt hos Mike på Bay B & B. Da han hørte at vi skulle være på LEI i fem dager, lurte han fælt på hva vi hadde tenkt å gjøre der. "Lese, snorkle, slappe av", svarte vi, og det var bra, mente han.  Det er jo ikke noe annet å gjøre der ute. Men fem dager på LEI er absolutt ikke for mye. Vi kunne fint ha klart noen dager til uten å lide noen nød.
Lady Elliot Island Eco Resort

Lady Elliot Island har fått sitt navn etter skipet som første gang oppdaget øya i 1816. Senere ble nesten all vegetasjon og det meste av jordsmonnet på hele øya fjernet. Dette jordsmonnet bestod nemlig av guano (fuglemøkk) som kunne gjøre nytte som gjødsel både i Australia og på New Zealand. Utbyttingen av jorda ble gjort over en tiårsperiode fra 1863 til 1873 og førte til at alle fuglene som holdt til på øya forsvant sammen med vegetasjonen. Det ble ikke plantet nye trær før i 1966, da fyrvokterfamiliene (de eneste som bodde der) gikk i gang med å plante noen hurtigvoksende trær. Treplantingen var heldigvis vellykket, fuglene kom tilbake, og i 1969 bygget pioneren Don Adams en flystripe på øya og fikk en leieavtale av den australske staten for å starte opp med turisme. Denne leieavtalen har vært på anbud flere ganger senere og i 2005 ble Lady Elliot Island Eco Resort etablert. Dagens ledelse jobber bevisst for å drive stedet på en miljøvennlige måte. Tiltakene inkluderer produksjon av solkraft, drikkevann fremstilt ved avsalting av havvann, planting av opprinnelig vegetasjon osv. Dette har ført til at anlegget er sertifisert som "Advanced Ecotourism" av Ecotourism Australia. Spesielt interesserte kan lese mer om historien på hjemmesiden deres.

Her bodde vi
Utsikt fra rommet vårt
Vi, som gjester, opplevde miljøfokuset som utelukkende positivt. Det er ikke noe hysteri omkring sparing av strøm, vann, rene håndklær osv., men vi ble oppfordret til å tenke oss om, og det ble ikke solgt vann på flasker. Det var heller ikke nødvendig ettersom det avsaltete havvannet smakte utmerket og var helt uten spor av salt. Kildesortering og nennsom bruk av matrester er også noe vi bare synes er positivt, men det som virkelig var bra var hvordan nesten alt av aktiviteter handlet om øya, revet og det rike dyrelivet der.
Korallrev ved lavvann
Lagunen ved lavvann

Lady Elliot Island er kjent for en ganske spesiell fauna med et spesielt rikt fugleliv. Faktisk er hele øya "pepret" med fugler, både i trærne og på bakken og da vi var der var det hekketid. Det betyr et ganske høyt lydnivå, men det var bare hyggelig - og alle rom var utstyrt med et godt lager av gule ørepropper.

White Capped Noddy - Anous minitus

Red-tailed tropic bird-unge
Bortsett fra fugler finnes det ikke mange dyr på LEI. Vi hørte aldri om slanger eller andre skumle kryp og bortsett fra noen få fluer var det heller ingen plagsomme insekter der.  Derimot finnes det massevis av spennende liv i havet. I tillegg til alle de flotte korallfiskene kan vi nevne blekksprut, murener (ål), haier, mantaer og ikke minst havskilpadder.

For oss ble havskilpaddene et høydepunkt, og torsdag 22. november ble den store "skilpaddedagen". Eggleggingssesongen hadde akkurat begynt og kvelden før hadde vi vært på en kort "Turtle briefing" for å lære om hva som skjer når havskilpaddene går på land for å legge sine egg. Dette er ganske fasinerende stoff: En kjønnsmoden hunnskilpadde (minst 30 år gammel) parrer seg  med opp til 70 forskjellige hanner. Spermen lagrer hun og når hun er klar til å legge egg (noe hun gjør flere ganger i sesongen når hun først er i gang), blir eggene befruktet med sperm fra spermlageret før de blir lagt. Deretter må hun på land for å legge eggene og dette er en langvarig prosess med flere faser: Komme seg opp på stranden, grave en grop, legge egg, dekke over eggene, komme seg ut i vannet igjen.  Hele denne prosessen kan ta flere timer, og skjer vanligvis om natten/tidlig morgen - og helst når det er høyvann.

Spor av skilpadde på stranden

Loggerhead som legger egg i soloppgangen

Denne torsdagsmorgenen var vi altså så heldige å være vitne til alt dette. Vi hadde stått veldig tidlig opp - over en time før soloppgang, og etter å ha brukt bortimot en time på å gå rundt øya oppdaget vi plutselig de umiskjennelige sporene av skilpadde - og skilpadden som lå der lengst oppe på stranden. Vi nærmet oss forsiktig og satte oss ned ca 20 meter fra henne for å observere. Vi trodde hun var kommet til fasen for nedgraving av eggene og ventet på at hun skulle blir ferdig og komme seg ut i vannet, men det varte og rakk. Etter en god stund dukket det et par andre gjester opp og etter en time kom endelig en kyndig person - biologen Maggie from Activities. Det var så bra!  Hun fortalte oss at skilpadden akkurat hadde begynt å legge egg og at hun derfor var i transe og ikke så lett ville bli forstyrret om vi gikk nærmere. Ved hjelp av en lommelykt fikk vi se eggene som allerede lå i gropen.
Nylagte skilpaddeegg
Og for å komme til en avslutning: Alt gikk fint. Skilpadden ble ikke forstyrret. Eggene ble lagt og dekket fint igjen, skilpadden kom seg ut i havet igjen og vi fikk - i tillegg til opplevelsen - skryt for å ha oppført oss som ordentlige forskere. ;-)

Senere samme dag var vi på snorklesafari med båt. På LEI er det fullt mulig å snorkle rett fra land - både i lagunen på østsiden og ut mot revene på vestsiden. Dette er en av de kvalitetene som gjøre LEI spesiell i forhold til mange av de andre øyene på barriererevet, men det kan være vanskelig å komme seg ut ved lavvann og hvis det er sterk strøm kan det bli litt langt å svømme, så snorkling fra båt er også et bra alternativ. Følgebåt og guide er heller ikke å forakte for den som ikke er 100 prosent fortrolig med havet. På denne snorkleturen var vi heldige å treffe på flere skilpadder. Vi så dem på 7-8 meters dyp mens de ble renset av små korallfisk. Vår entusiastiske og flinke guide, Emma, dykket også ned i det klare vannet og klappet dem på skallet. Det er visstnok helt ok, og noen skilpadder ser rett og slett ut til å sette pris på det.
Havskilpadde i sitt rette element. Foto: Bo Nielsen


Det var en stor opplevelse å være vitne til eggleggingen på land, men det er ikke dårlig å observere skilpadder i havet heller. På dagens siste snorkeltur møtte vi et par skilpadden helt inne på grunt vann. Da svømte vi så nært at vi faktisk kunne ha klappet dem på skallet selv.

Vi har skrevet mye om skilpadder her, men først og fremst handler dagene på LEI om snorkling og dykking. "Dive shopen" tilbyr både kurs og organiserte dykketurer, men dette var ikke aktuelt for oss. Den ene har prøvd for 15 år siden, men sliter litt med utligning. Den andre tror kanskje ikke at det er noe for henne. Derimot har vi snorklet masse. Som sagt kan man snorkle både fra land og båt - og både på grunt vann og ute på de større revene. Lagunen er åpen for snorkling to timer på hver side av høyvann. Her kan man flyte omkring som i et akvarium og se på massevis av fargerike korallfisk, men også større fisker (og skilpadder) kan dukke opp. Jan så selv en stor skate (stingray) i lagunen, og vi hørte om at haier flere ganger ble observert.

Daglig mating av fisk i lagunen


På dypere vann er haier vanlige og det er nå vi skal skrive det vi er blitt bedt om å skrive: "Se på meg! Jeg har snorklet med haier og jeg har fortsatt alle fingre og tær i behold". Meldingen fra marinbiologene på LEI er: De aller fleste haier er ikke farlige for mennesker. Og det er sant: Vi har begge møtt på haier under vann og det gikk helt fint. Det finnes selvsagt også farlige haier i australske farvann, men det er ikke ofte at folk blir tatt. Vi har hørt at det er færre enn et dødsfall i året.

Manta rays  er de mest spektakulære fiskene rundt Lady Elliot Island. Disse store skapningen (5-6 meter) kommer særlig inn mot land i vintermånedene og er et slags ikon for øya. Marinbiologene på øya er også involvert i noen forskningsprosjekter på disse dyrene. Vi så dessverre ingen mantaer, men det var nok av andre flotte fisker å se. De siste par dagene var Jan ute på noen ordentlige langturer, den siste dagen med Bo fra Danmark. Bo er en ivrig fotograf og vi har fått lov til å bruke noen av bildene hans her.

På langtur. Foto: Bo Nielsen


Korallrev. Foto: Bo Nielsen
Til slutt vil vi oppsummere våre dager på Lady Elliot Island med å si noe om hvor avslappende og godt det er å være på et sted hvor det ikke finnes nøkler (iallefall ikke til rommene), hvor det ikke er mobildekning og bare begrenset tilgang til internett (vi holdt oss helt unna). Hvor man får servert tre måltider med variert og god (om ikke akkurat gourmet) mat hver dag. Hvor man møter hyggelig gjester og ikke minst en rekke engasjerte og entusiastiske ansatte. Det skjer ikke mye om kveldene på LEI. Det var stort sett tidlig opp og tidlig i seng, men det skader ikke for noen dager. Det er langt til det sydlige Stillehav, og kanskje ikke noe sted å reise for en kort ferie ute av Norge, men hvis du er på de kanter og har lyst på noen fredfylte dager med flotte naturopplevelser, så vil vi varmt anbefale Lady Elliot Island som destinasjon.
Gammelt og nytt fyrtårn

Stranden ved lagunen

torsdag 15. november 2012

Vi er i Australia


Det ER langt til Australia. For oss som bor i Oslo tok det ca 30 timer fra vi gikk ut døra hjemme til vi var på plass her i Manly utenfor Sydney. Men sånne turer går gjerne bedre enn man frykter, og det finnes alltids noen gode oppturer underveis. Den første var å få seter ved nødutgangen på den lengste flyvningen fra Helsinki til Singapore - det var VIRKELIG deilig! Den andre var "La Cave wine bar" på Changi airport i  Singapore. Etter en utrolig kort dag, gikk vi rett fra frokost på flyet til en kald utepils i tropeskumringen før vi la ut på den siste delen av reisen.
La Cave Wine Bar
Og så kom vi fram. Vi landet før kl. 07.00 om morgenen, og ble møtt av et par morgenfriske jenter som hadde ofret en rolig søndagsmorgen for å komme og hente oss på flyplassen. Og etter et par litt trøtte, men veldig fine dager, har vi nå kommet godt inn i den lokale døgnrytmen.

Vi bor i det hvite huset midt på bildet

Ut på søndagstur

Den første dagen gikk selvsagt med til å gjøre oss kjent med stedet og huset og ikke minst å få tid til å være sammen med de vi er kommet for å besøke, men allerede dagen etter var tiden kommet til å starte opp med en av feriens mer aktive prosjekter: Lære å crawle. Godt inspirert av Margrethes blogging om emnet, fikk vi avtalt tid til et par svømmetimer med svømmelærer Jules, og mandag gikk vi altså i gang. Etter første time er det klart at Jan er ganske god med armene, mens Anette er bedre på bevegelsen fra side til side. Nå gjelder det bare å finne litt tid til å øve før neste time på fredag, og det burde ikke være vanskelig. Vi bor rett ved Queenscliff beach, hvor det i tillegg til en strand med store bølger finnes et stort basseng med sjøvann. Det er helt vanlig med sånne bassenger på strendene i Australia, og det er en god ting for folk som ikke er så glade i verken bølger eller haier eller andre skumle ting. 
I Fairybower basseng etter første svømmetime
Tirsdag var det tid for en tur til Sydney. Den beste reisemåten fra Manly til Sydney er med ferge. Det tar en halvtime innover den flotte Sydney harbour, og det er godt mulig å kjenne dønningene fra Stillehavet underveis. Når man runder odden og får øye på Harbour bridge og Sydney Opera House, er det ingen tvil om at sjøveien er den riktige veien til byen. Dagens hovedattraksjon var operahuset, og etter en runde i "The central business district" og en sveip innom Australian museum, var vi klare for en omvisning som viste seg å være svært så interessant. Vi visste jo at det var et flott hus, men at det rommer så mange saler og tilbyr så mange aktiviteter var vi ikke klar over. Selve historien om hvordan huset ble til er også veldig interessant. Etter omvisningen ble det tid til en middag på en av de mange spisestedene i huset før dagen ble avsluttet med et flott akustisk enmannsshow av Ben Harper i operahusets største lokale, Concert hall. Faktisk ble vi så begeistret for operahuset at vi ikke synes vi kan forlate Sydney uten også å få med oss en forestilling i den andre store salen, Joan Sutherland theater. Så på fredag tar vi med oss familiens eldste datter og ivrigste danser, Amalie, for å se en spennende ballettforestilling der.
Sydney Opera House
Og så må vi fortelle litt om gårsdagens utflukt til nasjonalparken Ku-ring-gai Chase. Parken har fått sitt navn etter de opprinnelige innbyggerne, Goringai-folket, som raskt ble sterkt redusert, for ikke å si utryddet, av sykdom og vold da engelskmennene kom på slutten av 1700-tallet. Det finnes massevis av både steininskripsjoner, hulemalerier, merker etter øksesliping og andre minner om den opprinnelige befolkningen i parken, i tillegg til flott natur og et rikt dyreliv. Vi fikk se både kakaduer, bittesmå mangrovekrabber og en bushkalkunhann, men høydepuktet var en flokk med grå kenguruer som vi kom ganske nært innpå i Kalkari Discovery Centre - og en wallaby som satt pent ved siden av "kengeru krysser veien"-skiltet og ventet med å hoppe over veien til vi hadde passert.

Grå kenguru
På tur i nasjonalparken

I dag har vi hatt en rolig og deilig Manly-dag. Solen er kommet tilbake og vinden har løyet. Vi har trent crawling i Fairybower-bassenget og mener vi gjør store fremskritt. Anette klarte tilogmed noen tak uten snorkel! (Her bør vel også nevnes at vi er uhyre fornøyde med å få lære crawling i saltvann. Man kan bli kvalm av for mye saltvann i munn og nese også, men bare tanken på å svelge så store mengder klorvann.... Ja, vi trenger vel ikke å si så mye mer). Vi har spist en deilig lunsj på Hugo's Manly mens vi så utover vannet og båtene, og vi har ruslet på Corsoen og tittet i butikker. Manly er en trivelig bydel med ca 14.000 innbyggere, og kanskje mest kjent for sin fantastiske surfestrand som gjør dette til et populært turistmål. Vi er kjempeheldige som får lov til å bo her i noen dager og skjønner godt at de som bor her fast trives godt! :-)

torsdag 8. november 2012

Bloggen våkner til liv

Etter 17 måneders dvale begynner "White sabbath" å våkne til liv. Kartet "Steder omtalt i denne bloggen" har fått nye markeringer på steder vi har tenkt å omtale i løpet av de neste tre ukene. Avreise skjer i morgen ettermiddag - fredag 9. november kl. 17.35 fra Oslo lufthavn Gardermoen. Følg med! :-)